"....Samtidig skal loven bidra til å unngå maktkonsentrasjon av eiendomsretten gjennom at landbruksarealer ikke skal havne kun på et fåtall hender."
Innst. O. nr. 11 (2003-04) Innstilling fra næringskomiteen om lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom.
  
     
   
     
 
Dette er en presentasjon av Emmerstad og familien Fæstes tilknytning til stedet
og litt av historien om Emmerstad opp gjennom tidene
  
     
 
For familien Fæste som kom til Emmerstad i 1913 fikk historien en opprivende slutt.
  • Vårt ønske om fortsatt leie av Emmerstad etter Erling Fæstes død ble avslått i 1975. Dette skjedde på tross av at kontrakten som Erling Fæste hadde, regulerte videreføring til neste generasjon hvis disse hadde de rette kvalifikasjonene (som sønnen Ivar Fæste hadde). Ved tvist om kontrakten skulle denne behandles av voldgiftsnemd. Alt dette ble neglisjert. Tidligere forsøk på å få kjøpe stedet var også avvist og familien innså at fortsatt bruk bare kunne sikres ved hjelp av jordlovens ekspropriasjonsbestemmelser

  • En ekspropriasjonssøknad ble utformet av Norges Bondelag og anbefalt av Vestby kommune og Akershus fylke. Jusprofessor Carl August Fleischer (UiO) og professor i jordskifte Hans Sevatdal (NLH, nå UMB) tolket det slik at bruket Emmerstad falt under jordlovens ekspropriasjonsparagraf.

  • Hjemmel for ekspropriasjon etter jordlovens bestemmelser ble konstatert i Kongelig resolusjon 1982, men ekspropriasjon ble ikke gjennomført fordi Landbruksdepartementet mente at Tofte Cellulosefabrikk eventuelt ville trenge stedet til en tømmerterminal. Familien Fæste og Vestby anså bygging av en slik terminal i kommunen som svært usannsynlig. Familien Fæste anket derfor avgjørelsen inn for tingretten. Saken endte med forlik og en invitasjon til familien om å prøve saken på nytt, når fabrikken hadde avklart sitt påståtte tømmerterminalproblem. Ved en ny sak skulle det – slik familien og deres advokat Bae forstod det – legges til grunn at hjemmelen for ekspropriasjon var konstatert.
  • I 2000 hadde terminalspørsmålet tatt en ny vending og Ivar Fæste sendte en ny søknad til staten om hjelp til å få kjøpt Emmerstad etter jordlovens paragraf 14.

  • I mellomtiden hadde Tofte Cellulosefabrikk gått konkurs og blitt tvunget til å selge storparten av sine eiendommer. Eiendommen Hauger gård i Vestby med sine strandeiendommer og tidligere husmannsplasser – deriblant Emmerstad – fikk selskapet beholde.

  • Flere forsøk på forhandlinger om frivillig salg ble ikke besvart. Da Petter Olsen prøvde å kjøpe Hauger gård i 2007, ble Emmerstad verdsatt til 3, 5 millioner kroner. Ivar Fæste fikk ikke svar på sin forespørsel om å få kjøpe Emmerstad for 5 millioner. Petter Olsen fikk ikke konsesjon fordi prisen ble ansett som for høy, 34,5 mill.

  • I 2008, ved sitt andre forsøk, fikk Petter Olsen så kjøpe Hauger gård som tilleggsjord til Ramme gård, denne gang til en kjøpesum på 43 mill.

  • Ivar Fæste ba Vestby kommune å stille som konsesjonsvilkår at Emmerstad ble skilt ut fra Hauger.

  • I Vestby kommune er det hovedutvalget for plan og miljø (PLM) som behandler konsesjonssaker. 23. februar 2008 behandlet utvalget Petter Olsens søknad om konsesjon på Hauger. I alle år har kommunen understøttet familien Fæstes forsøk om å få overta plassen de hadde bodd og arbeidet på. Nå kom helomvendingen. I tillegg til at utvalget gikk inn for at Petter Olsen skulle få konsesjon, fremmet leder av PLM, fungerende varaordfører fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Lervik Johansen, på møtet et tilleggsforslag til konsesjonsvedtaket:

    Det settes som vilkår at plassene under Hauger, regulert til spesialområde friluftsområde i reguleringsplan Emmerstad/Kroken ikke skal fradeles som selvstendige bolig-, fritids- eller landbrukseiendommer. Dette er begrunnet både i hensynet til en uoppstykket landbruksdrift og allmennhetens friluftsinteresser.

    Forslaget med tillegget ble enstemmig vedtatt.

  • I etterfølgende rettssaker ble vedtaket tatt til inntekt for at Vestby kommune ønsket Petter Olsen som eier av Emmerstad framfor familien Fæste.

  • Istedenfor å være en trivelig boplass og arbeidssted for en familie som gjennom 100 år har lagt ned mye arbeid på bruket, er Emmerstad ved dette vedtaket blitt nok en eiendom i milliardærhender.
  
 
 
detaljkart  

Emmerstad er et lite gårdsbruk ved Oslofjordens østside ca. 50 km syd for Oslo. Den gunstige beliggenheten ved fjorden tilsier at det har vært bosetting her helt fra havet trakk seg tilbake.
Gårdsnavn som ender på -stad regnes for å være fra vikingtid. Vanligvis er disse forbundet med et personnavn. Ettersom navnet ofte skrives uten "r" på gamle kart, er det nærliggende at forstavelsen er avledet av mannsnavnet Yme (Ymestad).
Emmerstad er aldri skilt ut fra Hauger, gnr. 60 bnr. 1, i Vestby kommune. Avstanden til hovedbruket er ca. 2 km og Emmerstad har opp gjennom tidene vært drevet som et selvstendig leiebruk og er i bygdeboka for Vestby oppført som en av flere husmannsplasser under Hauger. Familien Fæste var siste bruker på husmannsvilkår under Hauger.
 
 
Tunet med bebyggelsen ligger nordvestvendt syd i Emmerstadbukta. Før lastebilenes og container-skipenes tid var bukta ei svært viktig havn for jekter og frakteskøyter. Kraftige bolter i fjellet er minner fra denne tiden.
For Emmerstad var fjorden den naturlige transportvei for gårdens produkter. Melk til meieriet i Hvitsten og poteter og grønnsaker til torvet i Oslo ble fraktet sjøveien. Først i 1956 kom det bilvei til Emmerstad.
 
Siden 1913 og fram til 2012 har plassen vært brukt og bebodd av familien Fæste. Georg og Bolette Fæste bygde hønsehus, grisehus og bryggerhus, grøftet jordene og fikk disse i god hevd. De fikk 5 barn. Erling var en av disse. Han giftet seg med Ingeborg i 1936 og bosatte seg på Søndre Brånan like ved Emmerstad. Fra da var det 2 familier som livnærte seg på Emmerstad. Ingeborg og Erling fikk 3 barn, Håkon, Ivar og Inger-Marie. Av disse var det Ivar som søkte om å få overta leiekontrakten da Erling Fæste døde i 1975. Dette ble starten på en lang konflikt.
  
 
 
   

 

 

© Ivar Fæste epost: post@emmerstad.no